\documentclass[11pt]{article}
\usepackage{epsfig}
\usepackage{hyperref}
\usepackage[norsk]{babel}
\topmargin=-2.0cm
\oddsidemargin=-1.0cm
\evensidemargin=-1.0cm
\textheight=24cm
\textwidth=18cm
\setlength{\parindent}{0cm}
\begin{document}
\newcommand{\bold}[1]{\mbox{\boldmath $#1$}}
\def\dbar{{\mathchar'26\mkern-12mu d}}
\noindent
\begin{center}

\begin{bf}
TFY4165 Termisk fysikk. Institutt for fysikk, NTNU.
\end{bf}

\vspace{0.2cm}
\begin{large}
L{\o}sningsforslag til {\o}ving 5
\end{large}
\end{center}

\vspace{0.5cm}
{\bf Oppgave 1} \\

For en reversibel kretsprosess vil entropien v{\ae}re uendret. (Hvis prosessen er irreversibel,
vil entropien {\o}ke.) Varmemengdene $Q_3$ og $Q_1$ tilf{\o}res systemet hhv ved temperaturene
$T_3$ og $T_1$. Dernest avgis varmen $Q_2$ ved omgivelsenes temperatur $T_2$.
Energibevarelse gir
$$Q_2 = Q_1 + Q_3.$$
Uendret entropi inneb{\ae}rer da at
$$0 = \sum_i \Delta S_i = \frac{Q_3}{T_3} + \frac{Q_1}{T_1} - \frac{Q_2}{T_2},$$
dvs
$$\frac{Q_3}{T_3} + \frac{Q_1}{T_1} = \frac{Q_1+Q_3}{T_2},$$
eller
$$Q_1 \left(\frac{1}{T_1}-\frac{1}{T_2}\right) = Q_3 \left(\frac{1}{T_2}-\frac{1}{T_3}\right).$$
Maksimal virkningsgrad er derfor
$$\varepsilon_K = \frac{Q_1}{Q_3} = \frac{T_1(T_3-T_2)}{T_3(T_2-T_1)}.$$

\vspace{0.3cm}
En alternativ framgangsm{\aa}te er som f{\o}lger: Prosessen kan ses p{\aa} som en
Carnotmaskin som opererer mellom temperaturene $T_3$ og $T_2$ kombinert med en
kj{\o}lemaskin som opererer mellom $T_1$ og $T_2$. Dermed:
$$\varepsilon_K = \frac{Q_1}{Q_3} = \frac{W}{Q_3} \cdot \frac{Q_1}{W} = \frac{T_3-T_2}{T_3} \cdot
\frac{T_1}{T_2-T_1} = \frac{T_1(T_3-T_2)}{T_3(T_2-T_1)}.$$


Oppgitte temperaturverdier gir teoretisk virkningsgrad
$$\varepsilon_K = \frac{277 \cdot (373-293)}{373 \cdot (293-277)} = 3.7.$$
Til sammenligning vil et ideelt Carnot-kj{\o}leskap som opererer mellom
temperaturene 277 K (inni kj{\o}leskapet) og 293 K (omgivelsene) ha en
virkningsgrad $\varepsilon_K = 277/(293-277) = 17$. I praksis vil
irreversible prosesser gi betydelig lavere virkningsgrader enn dette. \\

Kommentar: Kj{\o}lemediets temperatur $T_1$ (n{\aa}r det passerer inni kj{\o}lerommet)
er nok i virkeligheten en god del lavere enn temperaturen i selve kj{\o}lerommet,
kanskje ned mot ti kuldegrader eller mer.
Dette vil gi en betydelig mindre virkningsgrad enn beregnet ovenfor.


\vspace{0.5cm}
{\bf Oppgave 2.} \\

$a)$ Avgitt varme fra omgivelsene (varmeplata) til systemet (kasserollen med vann) er
$$Q = \int \dbar Q = \int C_p \, dT = C_p (T_2-T_1).$$
Her er $C_p = c_p \cdot m = 4.184 \,{\rm kJ/K}$ systemets varmekapasitet, i det vi ser bort
fra kasserollens bidrag til $C_p$, som angitt i oppgaveteksten. Videre er $T_2 = 373$ K
temperaturen til varmeplata, mens $T_1 = 293$ K er starttemperaturen til vannet.

i) Omgivelsene avgir varme ved konstant temperatur $T_2 = 373$ K. Entropiendringen til omgivelsene
blir dermed
$$\Delta S_o = -Q/T_2 = -C_p(T_2-T_1)/T_2 = -4.184 \cdot 80/373 = -0.90\,{\rm kJ/K}.$$

ii) Vannet mottar varme, ikke ved konstant temperatur, men ved stadig {\o}kende temperatur.
Dets entropiendring m{\aa} derfor bestemmes ved integrasjon:
$$\Delta S_v = \int dS = \int \frac{\dbar Q}{T} = \int_{T_1}^{T_2} \frac{C_p\,dT}{T} = C_p \ln(T_2/T_1),$$
som med $T_2=373$ K og $T_1=293$ K gir $\Delta S_v = 4.184 \ln(373/293) = 1.01$ kJ/K.

iii) Total entropiendring for omgivelser pluss system blir da
$$\Delta S = \Delta S_o + \Delta S_v = -0.90+1.01 = 0.11\,{\rm kJ/K}.$$

\vspace{0.3cm}
$b)$ Den f{\o}rste varmeplata avgir varmemengden $Q_3 = C_p (T_3-T_1)$ ved den konstante
temperaturen $T_3 = 323$ K, og varmer med det opp vannet fra starttemperaturen $T_1 = 293$ K
til ''mellomtemperaturen'' $T_3$. Dernest avgir den varmeste varmeplata varmemengden
$Q_2 = C_p (T_2 - T_3)$ ved den konstante temperaturen $T_2=373$ K, og varmer med det opp vannet
fra $T_3$ til $T_2$.

i) Tilsvarende punkt $a)$ finner vi entropiendringen til omgivelsene (dvs de to varmeplatene
samlet):
$$\Delta S_o = -Q_3/T_3 - Q_2/T_2 = -C_p \left( \frac{T_3-T_1}{T_3} + \frac{T_2-T_3}{T_2} \right) =
-4.184 \cdot \left(\frac{30}{323}+\frac{50}{373}\right) = -0.95\,{\rm kJ/K}.$$

ii) Vannets entropiendring bestemmes ved {\aa} integrere $\dbar Q/T$, f{\o}rst fra $T_1$ til $T_3$,
og deretter fra $T_3$ til $T_2$, med andre ord totalt sett fra $T_1$ til $T_2$. Det m{\aa} gi samme
entropiendring som funnet under punkt $a)$: $\Delta S_v = 1.01$ kJ/K.

iii) Total entropiendring:
$$\Delta S = \Delta S_o + \Delta S_v = -0.95+1.01 = 60\,{\rm J/K}.$$

\vspace{0.3cm}
$c)$ Med uendelig mange varmeplater som er trinnvis varmere kan det hele tiden v{\ae}re
(tiln{\ae}rmet) termisk likevekt mellom varmeplata og vannet, under forutsetning av at
oppvarmingen g{\aa}r tilstrekkelig langsomt (''uendelig langsomt''). Dette blir da en reversibel
prosess, siden den kan reverseres ved at vannet kan avkj{\o}les ved {\aa} f{\o}re varmen tilbake
til varmeplatene, siden det hele tiden er temperaturlikevekt mellom vannet og platene. Med slik
likevekt underveis vil entropiendringen i vannet presis oppveies av entropiendringen i
omgivelsene, slik at

i)
$$\Delta S_o = -C_p \int_{T_1}^{T_2} \frac{dT}{T} = -C_p \ln(T_2/T_1) = -1.01\,{\rm kJ/K}.$$

ii)
$$\Delta S_v = 1.01\,{\rm kJ/K}.$$

iii) $\Delta S = 0$ \\

\vspace{0.3cm}

{\bf Oppgave 3. Spontane reaksjoner eller ei?} \\

$a)$ I {\em SI Chemical Data} er Gibbs fri energi oppgitt relativt ''normaltilstanden''
for elementene som inng{\aa}r, ved romtemperatur og atmosf{\ae}retrykk. For oksygen er
O$_2$ nettopp normaltilstanden, slik at $G=0$ for venstre side av reaksjonsligningen.
For ozon, O$_3$, er $G = 163$ kJ/mol. Som ventet er O$_2$ mer stabilt enn O$_3$, og
reaksjonen vil ikke forl{\o}pe spontant. \\

$b)$ For de fire molekylene, fra venstre mot h{\o}yre, angir {\em SI Chemical Data}
verdiene 87, 163, 51 og 0 kJ/mol for Gibbs fri energi. H{\o}yre side er med andre ord
199 kJ/mol mer stabil enn venstre side, og reaksjonen vil forl{\o}pe spontant ved
normale betingelser. \\

Kommentar: I databasen til NIST (webbook.nist.gov) oppgis standard entalpi ($H^0$) og
standard entropi ($S^0$). Verdien av $H^0$ m{\aa} oppgis relativt en valgt
normaltilstand for elementene som inng{\aa}r i forbindelsen. Derfor er $H^0 = 0$
for O$_2$ hos NIST. Verdien av $S^0$, derimot, er absolutt, i den forstand at
null entropi tilsvarer en perfekt krystall av forbindelsen ved null absolutt temperatur.
Derfor er $S^0$ forskjellig fra null for O$_2$ hos NIST, og $G$ blir dermed
heller ikke lik null (slik den er i SI Chemical Data). Men forskjellen i $G$ mellom
h{\o}yre og venstre side av en gitt reaksjonsligning blir selvsagt den samme. \\


\vspace{0.3cm}
{\bf Oppgave 4} \\

Entropiendring for kloss 1:
$$\Delta S_1 = \int_{T_1}^{T_0} \frac{\dbar Q}{T} = 
\int_{T_1}^{T_0} \frac{C\,dT}{T} = C\,\ln \frac{T_0}{T_1}.$$
Entropiendring for kloss 2:
$$\Delta S_2 = \int_{T_2}^{T_0} \frac{\dbar Q}{T} = 
\int_{T_2}^{T_0} \frac{C\,dT}{T} = C\,\ln \frac{T_0}{T_2}.$$
Siden total entropi ikke forandrer seg ved reversible prosesser
i et termisk isolert system, har vi
$$\Delta S_1 + \Delta S_2 = C ( \ln(T_0/T_1) + \ln(T_0/T_2)) =
C \ln(T_0^2/T_1 T_2) = 0,$$
dvs
$$T_0 = \sqrt{T_1 T_2}.$$
Her er alts{\aa} $\Delta S = 0$, og vi har ogs{\aa} $\Delta V = 0$ siden
volumutvidelsen kan neglisjeres. Dermed er
$$\Delta G = \Delta U = \Delta U_1 + \Delta U_2 =
C(T_0-T_1) + C(T_0-T_2) = C(2T_0-T_1-T_2),$$
dvs
$$W_{\rm max} = -\Delta G = -\Delta U =
C(T_1+T_2-2T_0) = C(T_1+T_2-2\sqrt{T_1 T_2}) =
C(\sqrt{T_2}-\sqrt{T_1})^2.$$
Med andre ord, alltid {\em positiv} eksergi (dersom $T_1 \ne T_2$), som ventet.
Og likevektstemperaturen er som ventet st{\o}rst dersom vi ikke tar ut noe energi
i form av arbeid:
$$T_0^{(I)} - T_0^{(R)} = \frac{T_1+T_2}{2}-\sqrt{T_1 T_2} =
\frac{1}{2}(\sqrt{T_1}-\sqrt{T_2})^2 > 0.$$


\vspace{0.7cm}
{\bf Oppgave 5} \\

$a)$ Maksimalt arbeid er gitt ved
$$W_{\rm max}=T_0\Delta S-\Delta U-p_0\Delta V = -\Delta G.$$
For ideell gass har vi tidligere vist at
$$S = C_V \ln T + nR \ln V$$
s{\aa} med $\Delta V=0$ f{\aa}r en
$$\Delta S = S_0-S = C_V \ln(T_0/T).$$
For ideell gass er $C_V$ konstant og $U$ er uavhengig av volumet. Dermed er endringen i indre energi
$$\Delta U = U_0-U = C_V(T_0-T).$$
Dermed:
$$W_{\rm max} = C_V(T-T_0) - C_V T_0 \ln(T/T_0).$$

\vspace{0.3cm}
$b)$ For toatomig ideell gass er $C_V = 5nR/2$, dvs $5R/2$ for ett mol gass ($n=1$). Varme avgitt
til omgivelsene blir
$$Q_0 = -Q = -\Delta U - W_{\rm max} = -T_0 \Delta S = C_V T_0 \ln(T/T_0) = 1.47\;{\rm kJ}.$$
Maksimalt arbeid:
$$W_{\rm max} = -\Delta U - Q_0 = 193\;{\rm J}.$$

\vspace{0.3cm}
$c)$ Vi kan drive en Carnotmaskin med varmen som trekkes ut av den ideelle gassen. Omgivelsene
er da lavtemperaturreservoaret, med fast temperatur $T_0$, mens den ideelle gassen er
h{\o}ytemperaturreservoaret, med varierende temperatur $\tau$, der $\tau$ avtar fra $T$ til $T_0$.
N{\aa}r gassen avkj{\o}les fra $\tau$ til $\tau + d\tau$, avgis varmen $dQ = -C_V d\tau$ til
omgivelsene ($d\tau < 0$). Virkningsgraden er $\eta(\tau) = 1 - T_0/\tau$, slik at
$dW = (1-T_0/\tau)(-C_V d\tau)$. Utf{\o}rt arbeid blir:
\begin{eqnarray*}
W &=& \int dW = -\int_T^{T_0} (1-T_0/\tau) C_V d\tau =
C_V(T-T_0)-C_V T_0 \ln(T/T_0).
\end{eqnarray*}

\vspace{0.3cm}
$d)$ Ved adiabatisk ekspansjon er $pV^\gamma =$ konstant og $TV^{\gamma-1} =$ konstant 
(med $\gamma=C_p/C_V$) for ideell gass, og vi har dessuten $pV=nRT$. Dermed:
\begin{eqnarray*}
W_a &=& \int_V^{V_0} p_1 dV_1 = \int_V^{V_0} p(V/V_1)^\gamma dV_1 \\
&=& \frac{pV}{\gamma-1}[-(V_1/V_0)^{\gamma-1}+1] =
\frac{nRT}{\gamma-1}(-T_0/T+1) = C_V(T-T_0).
\end{eqnarray*}
Ved isoterm kompresjon med temperatur $T_0$ er $pV = p_1 V_1 = p_0 V_0 = nRT_0$, slik at
\begin{eqnarray*}
W_i &=& \int_{V_0}^V p_1 dV_1 = nRT_0 \int_{V_0}^V \frac{dV_1}{V_1} \\
&=& nRT_0 \ln(V/V_0) = \frac{nRT_0}{\gamma-1} \ln(V/V_0)^{\gamma-1} = -C_V T_0 \ln(T/T_0).
\end{eqnarray*}
(Her er $V/V_0$ skrevet om til $(V/V_0)^{(\gamma-1)/(\gamma-1)}$ i omskrivingen i siste
linje, for {\aa} kunne innf{\o}re $T/T_0$. Og faktoren $\gamma-1$ kan skrives som
$C_p/C_V-1=(C_p-C_V)/C_V=nR/C_V$. Vi ser at summen av $W_a$ og $W_i$ tilsvarer $W_{\rm max}$. \\


\vspace{0.5cm}
{\bf Oppgave 6} \\

$a)$ Den termodynamiske identitet, $TdS=dU+pdV$, kombinert med $G=U-TS+pV$, dvs
$dG=dU-TdS-SdT+pdV+Vdp$, gir $dG=-SdT+Vdp$, som betyr at $-S=(\partial G/\partial T)_p$
og $V=(\partial G/\partial p)_T$. Derivasjon av $-S$ mhp $p$, derivasjon av $V$ mhp $T$
og likhet mellom de to resulterende andrederiverte av $G$ p{\aa} h{\o}yre side viser at
$$\left(\frac{\partial S}{\partial p}\right)_T = -\left(\frac{\partial V}{\partial T}\right)_p.$$

\vspace{0.2cm}
$b)$ Arbeid utf{\o}rt p{\aa} kobberblokken:
\begin{eqnarray*}
W &=& -\int_{V_1}^{V_2} pdV = -\int_{p_1}^{p_2} p 
\left(\frac{\partial V}{\partial p}\right)_T dp \\
&=& \kappa_T V \int_{p_1}^{p_2} p dp = \frac{1}{2} \kappa_T V (p_2^2-p_1^2).
\end{eqnarray*}
Med tallverdier gitt i oppgaveteksten gir dette 
$$W = 0.5 \cdot 0.721\cdot10^{-11} \cdot 10^{-6} \cdot (1300^2-1^2) \cdot 10^{10} \, {\rm J}
= 0.061 \, {\rm J}.$$ 

\vspace{0.2cm}
$c)$ Med resultatet fra punkt $a)$ og med $(\partial V/\partial T)_p$ antatt konstant:
$$dS = -\left(\frac{\partial V}{\partial T}\right)_p dp = -\alpha_V V dp.$$
Integrasjon p{\aa} begge sider, med $V$ (tiln{\ae}rmet) konstant, gir entropiendringen
$$\Delta S = S_2-S_1 = -\alpha_V V (p_2-p_1),$$
som med oppgitte tallverdier blir
$$\Delta S = -50.4\cdot10^{-6} \cdot 10^{-6} \cdot 1299 \cdot 10^5 = -6.55 \; {\rm mJ/K}.$$
Endringen i indre energi er
$$\Delta U = Q + W = T \Delta S + W = -0.59 \; {\rm J}.$$

\vspace{0.2cm}
(Volumendringen: Med $dV = -\kappa_T V dp$ og $V \simeq$ konstant er
$\Delta V \simeq -\kappa_T V (p_2-p_1) \simeq -0.001$ cm$^3$.)

\end{document}
